Grunnen til at jeg argumenterer for at det å ha som målsetting om å bli topp-50 i verden er bedre, det er at det er veldig mye mer realisme i det. Sammenlignet med det å bli verdensener, så er det ekstremt mange flere som klarer å ligge kortere eller lengre perioder inne på topp-50.Pepper wrote:Denne tråden har vel tidvis sklidd litt ut dessverre, men ser ut til å ta seg inn igjen.
For ordens skyld, det var Jon Karlsen og ikke Espen selv som kom sa at målsettingen var å bli best i verden.
Jeg sliter imidlertid fortsatt med hvorfor det er helt greit å ha som målsetting å bli nr. 20 eller 50 i verden er helt greit, men at en målsetting om å bli verdens beste er fiasko bestilt, nærmest tåpelig, ødeleggende og annet ille. Men det er vel meg....
Ingen nordiske har vært verdensener ennå, men bøttevis med svensker, et visst antall dansker og nå også en finne har vært på topp-50. Det er så det går an å tro på at Kofstad også kan klare det, med en positiv utvikling de neste årene. Det vil i så fall være veldig stort! Og kommer han dit, da bør han kunne oppfattes offentlig som at han har realisert karrieremålet sitt og dermed "gått hele veien". Trener og utøver bør legge opp til dette gjennom hvordan de snakker nå.
Topp-50, da spiller man bl.a. alle majors, WGCs og andre store turneringer. Da er man i golfens internasjonale ypperste eliteklasse. Det vil være så stort å få en nordmann dit at det ikke bør omtales bare som et delmål på veien. Det vil nemlig være å bryte en historisk barriere.
